Våren som helhet

Ja nå nærmer det seg slutten av dette skoleåret også. Det er siste innrykk mot eksamen og vi skal snart i gang med repetisjon i de fleste fag. Som helhet føler jeg ikke vi har hatt så veldig mye undervisning dette halv året, men på den andre siden føler jeg at jeg har utviklet meg veldig mye. Dette var noe som jeg spesielt la merke til da vi var i praksis. Jeg føler jeg har hatt en enorm utvikling på hvordan jeg planlegger økter og tilpasser til de forskjellige elevene. Allikevel vil jeg si at den største utviklingen har gått på det at jeg føler at jeg virkelig har funnet noe som jeg vil jobbe med videre. Jeg har funnet noe som jeg virkelig trives med J
Ellers vil jeg benytte anledningen til å ønske alle studentene lykke til med eksamensforberedelse og ikke minst eksamen i seg selv.

6,7 og 8 åringen:

Hvordan er barna i disse alderstrinnene? Summa summarum så flyter dette mye over i hverandre. Det som er typisk er at de har mye uro i kroppen, og har et stort behov for å være i aktivitet. Dette er en sterk utviklingsperiode. De begynner å legge merke til omverdenen. Etter hvert får de faste venner. De har et stort behov for å leke, og leke blir mer avansert etter hvert. Etter hvert øker evnene til å trekke logiske slutninger. Etter hvert blir de mer rolige. 8 åringen er tryggere på seg selv. De har høyt aktivitetsnivå, og er ivrige etter å lære. De etablerer atferdsmønstre. De får bedre motorisk kontroll, bedre ballanse, og kan sitte lenger i ro. Finmotorikken er også blitt mye bedre.

Vurdering:

Vurdering i skolen. Etter punktmetodikken som gikk på dette temaet fikk jeg et greit overblikk på hvordan elever kan/blir vurdert. Det var spesielt en ting som ikke overraskende gikk igjen som det aller viktigste vurderingsformen nettopp elevsamtalen. Både den dagligdagse samtalen gjennom en skole dag, og elevsamtaler som ble gjennomført gjennom hele året. Det er satt av 2 timer pr uke til elevsamtaler, disse blir da fordelt ut på elevene. Slik at i løp av noen ukers tid har alle elevene vært gjennom en samtale med sin kontaktlærer. I praksis vil det si at på 3.trinn som jeg hadde min praksisperiode i år, var det 36 elever. Disse elevene var fordelt på 3 lærere som hver hadde sin basisgruppe på 12 elever. De to timene hver uke ble da rullert på de tre lærerne. Altså: hver lærer hadde elevsamtaler hver tredje uke. På disse timene kom læreren kanskje gjennom 5-6 elev samtaler. Var de heldige kom de gjennom noen flere. Dette sier seg da selv al lærerne har altfor lite tid i løpet av skoleuken til å drive med elevsamtaler. Hvorfor er det slik, vist elevsamtalen blir sett på som den aller viktigste formen for elevvurdering?

Hvordan jobber lærere med å bryte ned årsplaner til enkelt økter?

Lærene står frie til å velge hva elevene skal gjennom når i løpet av en to års periode (for eksempel 3 og4 trinn). Allikevel må de legge opp løpet litt etter hva lærebøkene tar opp som tema på hvilket trinn.
Når det er bestemt hva elevene skal gjennom på hvilket trinn, setter lærerne opp en plan over hva elevene skal gjennom når på året. Her står lærerne litt friere til å velge når på året de vil gå gjennom hvilke temaer. Optimalt skal en årsplan fungere slik at de som går trinnet under skal kunne overta årsplanen ved årets slutt. Dette fungerer sjeldent i praksis, på grunn av nye fagplaner osv. etter at årsplanen er laget er neste steg å dele denne inn i mindre perioder, hvor elevene lærer om forskjellige temaer. Dette kan variere fra temaer som går over flere uker til mindre temaer på bare noen timer. Til slutt brytes disse temaene ned til enkelt timer/økter.

Motivasjon:

Hva er motivasjon?
Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt.(wikipedia)

Man skiller gjerne mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Karakterer i skolen:

I praksis gir vi ikke karakterer i barneskolen. Dette er det flere grunner til, som jeg både er enig og uenig i. Det som forundrer meg er allikevel hvordan elevene blir vurdert. Dette gjelder spesielt de barna som går de siste årene på barneskolen. Mange lærere gir poeng på prøver som blir gitt. Noen lærere strekker seg også så langt at de setter en prosentscore ved siden av poengsummen. Er ikke dette det samme som å gi karakter? For mange elever er dette både spennende og gøy. Det gir dem noe å strekke seg etter, samt at det ofte blir gitt en oversikt over hvordan klassen som helhet scoret. Dette gir elevene en viss pekepinne på hvordan de selv ligger an i forhold til resten av klassen. Dette kan skape en konkurranse i klassen på både godt og vondt. Andre lærere er så sterkt i mot dette at de kunn retter for galt/rett. Dette gir ikke elevene noe som helst pekepinn for hvor de ligger. For de elevene som ikke har vært borti den type vurdering av prøver hvor man får poeng osv, kommer ofte overgangen fra barneskole til ungdomsskolen på dem som et stort sjokk. De har kanskje alltid fått vite at de ligger bra an, og når de da begynner med karakterer i ungdomsskolen får de seg et sjokk fordi de nå ikke scorer like bra som en kanskje forventer att ”bra” er. Jeg har ikke noe svar på hvordan en burde vurdere elevene før de kommer opp i ungdomsskolen, men at der burde være en eller annen form for vurdering det er jeg sikker på.

Likestilling i skolen

Over alt i næringslivet skrikes det etter kvinner i lederstillinger, styrer o.s.v. det samme for menn i mer kvinnedominante jobber som for eksempel barnehager og småskolen hvor det er stor overvekt i av kvinner.
I opplæringsloven §1-2 Formålet med opplæringen, står det at :
Opplæringen i grunnskolen og den videregående opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar. (Lovdata)
Det vil si at vi i skolen er pliktet til å jobbe for å fremme likestilling. Dette blir også gjennomfør i de alle fleste sammenhenger. Allikevel ser vi at ungdom velger å studere til de yrkene som er tradisjonelle for sitt kjønn. Hvordan kan vi prøve å snu denne trenden slik at en vil få flere inn i de yrkene som det skrikes etter ansatte av det motsatte kjønn? Hva vil gi kvinner mer selvtillit og ikke minst styrke og lyst til å jobbe i lederstillinger, sitte i styreverv osv? Hva vil gi flere menn interesse for å jobbe i barnehager, som sykepleiere og lignende. Gutter er flinkest i fag som matte, fysikk og kjemi og ikke minst gym sies det, mens jenter er bedre i mat og helse, kunst og håndverk, samfunnsfag og slike fag sies det. Burde vi starte med en holdningskampanje som jobbet med å endre disse ”fordommene”? Flere skoler har bevist gått inn for å dele jenter og gutter i fag som det ene kjønnet hevder seg mest i, kan dette være løsningen? Det finnes ikke noen opplagte svar på dette, men det er absolutt verdt å tenke litt ekstra over.

§5-elever

Elevene som går under §5 er kort oppsummert barn med:
· atferd som hemmer læring, - psykososiale; mobbing, spiseforstyrrelser (anoreksia, bulimi, overspising), atferdsvansker
· lese/skrive vansker, matematikkvansker
· Funksjonshemming Psykisk utviklingshemming Sansemessig funksjonshemming Fysiske funksjonshemminger
· Syndromer
· Sammensatte funksjonshemminger
· Skjulte funksjonshemminger
Da vi studenter var ute i praksis fikk vi en del innsyn i hvilke elever det var på det trinnet vi skulle ha praksis på. Det var da noe jeg spesielt la merke til, var når det ble snakket om elever som går under § 5. det som da var spesielt, var måten en snakket om disse elevene. De elevene som hadde en funksjonshemming var på en måte opplagt under §5, og disse elevene fikk en mye bedre omtale enn de elevene som var under §5 av andre grunner som vor eksempel lese og skrivevansker, eller de elevene som for eksempel. Dette fikk meg til å tenke på selve begrepet §5. Er det riktig å gi disse elevene en slik betegnelse? Er det ikke slik at om en allerede forbinder et navn med noe negativt så vil en i alle fall tenke/se negativt på dette? Kanskje en burde finne et annet ord for disse elevene?

Fellesskolen:

Intensjonene bak fellesskolen er å skape fellesskap mellom elevene og gi en opplevelse av tilhørighet. Alle skal ha like muligheter og den skal bidra til å jevne ut sosiale forskjeller. Fellesskolen skal være med på å skape likhet og likeverd mellom mennesker.

Er dette rettferdig for alle barn? På skolen lærer vi hvordan alle barn er ulike og lærer på forskjellige måter. Er det da rettferdig å jobbe mot et mål som sier at skolen skal bli lik for alle? Det er jo greit at alle skal føle en tilhørighet og ha lik mulighet, men allikevel vil jeg si at jeg ikke synes det er en optimal måte å la alle barn få like forutsetninger til å lykkes på. Hva med de elevene som krever mer enn andre, eller trenger andre former for undervisning/opplæring for å lykkes? Sterke/svake? Er målet å prøve å standardisere alle, eller skal vi dra frem det positive i hver elev og fokusere på hver enkelts potensial for å gjøre det bra?

Etterarbeid av praksis tirsdag 01.04.08

I denne timen skulle vi ha hatt et opplegg hvor vi gikk i grupper og diskuterte våre erfaringer i fra praksis i lys av noen oppgaver som Toril på forhånd hadde laget til oss, etterpå skulle vi diskutere dette i plenum. På grunn av dårlig oppmøte til timen fikk vi ikke gjennomført dette opplegget. I stedet samlet vi oss rundt et bord og diskuterte alle sammen. Det førte til at vi fikk jobbet gjennom programmet veldig fort, og hadde på den måten en del tid til overs hvor vi fikk diskutere saker som vi lurte på i forhold til praksis, vi kunne stille Toril om spørsmål og hun forklarte en del av dette inngående da. Selv om undervisningsopplegget egentlig gikk i vasken denne dagen vil jeg si at jeg føler det som om jeg sitter igjen som en vinner. Vi som var der fikk mye verdi fult med oss, med tanke på hva vi skal gjennom før den muntlige eksamen. Dette var en veldig lærerik økt for meg.

Matpakke i endring.

Etter 3 nye uker i praksis er jeg nok en gang forundret over matpakkene til elevene. Noen av elevene kom gjentatte ganger i løpet av de 3 ukene jeg var der og spurte om å få et knekkebrød med syltetøy på. Dette er en ordning skolen jeg var på hadde for de elevene som av ulikegrunner ikke hadde mat med seg på skolen. At dette skjedde flere ganger gjorde at jeg ble litt fokusert på matpakken til elevene. Det som viste seg var at i de aller fleste tilfellene hadde elevene mat med seg, men ønsket noe som smakte bedre fordi foreldrene hadde smurt en matpakke som ikke fristet. Jeg liker ikke fårepølse, æsj smør, feil brød, ja unnskyldningene var mange. Andre elever spiste med gledens lyst, og jeg må si at det er neimen ikke rart. Etter å ha tatt en nærmere titt på hva som lå i deres matpakke, må jeg si jeg ble overraske. Her vanket det kaker i flere varianter, pannekaker og boller. Dette fikk meg til å tenke, har viktigheten av en god og næringsrik matpakke forsvunnet helt hos enkelte foreldre. Tenker de ikke over hvor viktig dette er for barnas læring at de har en god matpakke å styrke seg på i løpet av dagen? Å spise en bolle eller en pannekake gikk ikke akkurat mye næring å styrke seg på. Dette vises igjen på konsentrasjon og motivasjon hos elevene i de siste timene før de skal gå hjem. Er det virkelig bedre å gi barna ”søppelmat” slik at de kommer hjem med tomme matbokser enn å ta opp kampen med å få barna/elevene til å spise sunn innholdsrik mat som gir dem næring og overskudd til å prestere bedre i løpet av skoledagen?

Sannheten om finsk skole:

Artikkelen 8 sannheter om finsk skole ble publisert i dagbladet sin nettsider mandag 24.03.08
Punkt nr 8 i denne artikkelen går på trivsel i skolen.
Det viser seg i ettertid av media stormen rundt PISA -undersøkelsene at alle de landene som skåret bra på denne undersøkelsen, har en veldig lav trivsel på skolen.
Vil vi virkelig ha det slik at elevene skårer bra på tester, men trives så dårlig på skolen, at de utvikler lav selvtillit og negativt syn på faget? Det er noe som det viser seg at disse elevene har. Det finnes selvsagt ikke noe klart fasit svar på dette, eller hvorfor det er slik, men det er virkelig noe å bite seg fast i og reflektere litt rundt.
Ser vi på finsk skole, er det en mye mer ”gammeldags skole” enn det vi har her. Undervisningen går mye mer på tavleundervisning, pugg osv.
Her til lands har vi hatt mange flere reformer de siste årene hvor vi har prøvd å gjøre skolen bedre og mer tilpasset den enkelte elev. I denne prosessen har skolen endret en del på seg. Vi har vært gjennom flere faser, fra den ”klassiske” undervisningsformen til prosjektarbeid og lek, hvor det ikke ble stilt så store krav til elevene og det var lettere å stikke seg bort i mengden og flyte på de sterke elevene. Vi er nå på vei tilbake til en undervisningsform hvor det blir stilt flere krav igjen. Det vil da bli mer fokus på hva de enkelte elevene skal kunne. Denne typen undervisning vil jeg si er mer lik finsk skole enn vi har hatt på mange år. Vil det da føre til mindre trivsel i skolene? Eller kan det være slik at det faktisk er andre faktorer som spiller inn i skolemiljøet enn faktisk bare undervisningsform?

Blir ungdomstiden lengre å lengre?

Et av temaene som ble tatt opp på dagens forelesning var ungdomstiden.
Det ble diskutert om ungdomsalderen har blitt lengre? På mange områder vil jeg si meg enig.
Ser en tilbake på hvordan samfunnet var ”før i tiden” var en voksen rett etter en konfirmerte seg. Da var det rett ut i jobb, ekteskap osv. Dagens ungdommer er slettes ikke voksne etter konfirmasjon. De går fortsatt på ungdomskolen og har mange år igjen før de er ferdige med skole og har fått seg en jobb. Å på den måten kan regnes som voksne. Allikevel vil jeg si at det kanskje ikke er nettopp det som gjør at ungdomstiden har blitt oppfattet som lengre. Jeg vil si at det er på bekostning av barndommen. Ungdomsalderen har spist seg nedover i alder. Mange barn går i fra å være barn til ungdom svært tidlig. De slutter å leke med dukker, biler osv tidlig og går over til å være opptatt av mer ungdomsrelaterte interesser. Hvorfor er det slik? Er det fordi barna en dag bare finner ut at nei nå er jeg blitt for stor? Er det fordi at venner eller familie sier at du nå er blitt for stor? Jeg vil påstå at det er samfunnet og dets forventning til barn som gjør dette. Blant annet er det slik at flere å flere barn kommer hjem til tomme hus etter skolen, fordi at begge foreldrene er nødde til å jobbe for å opprettholdet samfunnets krav til dem om å ha alle disse tingene som det er forventet at en har. Hus bil, hytte på fjellet, sydentur hvert år osv. produksjonen av klær er også blitt forandret slik at dagens barn blir kledd opp som unge voksne. Det finnes tilfeller hvor barnehagebarn kommer i barnehagen med høyhælte sko og skjørter som er så trange at de faktisk ikke klarer å leke i dem. Så ja; jeg vil si at ungdomsalderen har blitt mye lengre, men barndomsårene har minket kraftig!

Praksis våren 2008.

Praksisperioden i vår har vært veldig spennende. Jeg gikk inn i denne perioden med litt sommerfugler i magen. Denne gangen kjente jeg elevene og lærerne, jeg viste mer om hva som var forvente og følte meg mye tryggere enn da vi startet i høst. Allikevel kjente jeg på en usikkerhet om hvordan det kom til å gå? Hvordan ville overtakelsespraksisen bli? Ville jeg klare å styre elevene like bra når lærerne ikke var tilstede i rommet osv. spørsmålene var mange. Jeg er glad for at jeg tenkte igjennom dette på forhånd, det gjorde at jeg forberedte meg mentalt, men mye av min bekymring og usikkerhet var unødvendig. Første time mandag skulle jeg i ilden. Jeg skulle starte praksis og innvie et nytt tema. Dette hadde jeg gruet meg litt til på forhånd. I det jeg kom inn i klasserommet og satte meg ned i kroken for å starte undervisningen forsvant all uroen i magen. Etter denne første timen har jeg virkelig storkost meg i praksis. Det har vært travle dager med mye å gjøre, men allikevel en veldig kjekk opplevelse. Overtakelsen av skolen gikk kjempe fint. Det var absolutt ingen grunn til bekymring på forhånd. Vi fikk overta det trinnet vi har hatt praksis i, så på den måten hadde vi jo en fordel i forhold til de studentene som måtte overta trinn som de ikke hadde vært på før. De siste dagene av praksisen hadde vi påskeverksted og turdag. Dette var to veldig kjekke dager hvor vi fikk møte elevene i en litt annen setting. Det er utrulig gøy å observere elever i en mer lekepreget setting. Mange av elevene forandrer seg virkelig og blomstrer når de kommer utenfor klasserommet. Dette var en kort oppsummering av praksis, og jeg må innrømme at det er litt trist at vi ikke skal tilbake på 3.trinn å ha mer undervisning.

kommer sterkt tilbake :)

etter en veldig lang juleferie fant jeg nå ut at det kanskje var på tide å legge ut noen nye blogginnlegg ;)