Våren som helhet

Ja nå nærmer det seg slutten av dette skoleåret også. Det er siste innrykk mot eksamen og vi skal snart i gang med repetisjon i de fleste fag. Som helhet føler jeg ikke vi har hatt så veldig mye undervisning dette halv året, men på den andre siden føler jeg at jeg har utviklet meg veldig mye. Dette var noe som jeg spesielt la merke til da vi var i praksis. Jeg føler jeg har hatt en enorm utvikling på hvordan jeg planlegger økter og tilpasser til de forskjellige elevene. Allikevel vil jeg si at den største utviklingen har gått på det at jeg føler at jeg virkelig har funnet noe som jeg vil jobbe med videre. Jeg har funnet noe som jeg virkelig trives med J
Ellers vil jeg benytte anledningen til å ønske alle studentene lykke til med eksamensforberedelse og ikke minst eksamen i seg selv.

6,7 og 8 åringen:

Hvordan er barna i disse alderstrinnene? Summa summarum så flyter dette mye over i hverandre. Det som er typisk er at de har mye uro i kroppen, og har et stort behov for å være i aktivitet. Dette er en sterk utviklingsperiode. De begynner å legge merke til omverdenen. Etter hvert får de faste venner. De har et stort behov for å leke, og leke blir mer avansert etter hvert. Etter hvert øker evnene til å trekke logiske slutninger. Etter hvert blir de mer rolige. 8 åringen er tryggere på seg selv. De har høyt aktivitetsnivå, og er ivrige etter å lære. De etablerer atferdsmønstre. De får bedre motorisk kontroll, bedre ballanse, og kan sitte lenger i ro. Finmotorikken er også blitt mye bedre.

Vurdering:

Vurdering i skolen. Etter punktmetodikken som gikk på dette temaet fikk jeg et greit overblikk på hvordan elever kan/blir vurdert. Det var spesielt en ting som ikke overraskende gikk igjen som det aller viktigste vurderingsformen nettopp elevsamtalen. Både den dagligdagse samtalen gjennom en skole dag, og elevsamtaler som ble gjennomført gjennom hele året. Det er satt av 2 timer pr uke til elevsamtaler, disse blir da fordelt ut på elevene. Slik at i løp av noen ukers tid har alle elevene vært gjennom en samtale med sin kontaktlærer. I praksis vil det si at på 3.trinn som jeg hadde min praksisperiode i år, var det 36 elever. Disse elevene var fordelt på 3 lærere som hver hadde sin basisgruppe på 12 elever. De to timene hver uke ble da rullert på de tre lærerne. Altså: hver lærer hadde elevsamtaler hver tredje uke. På disse timene kom læreren kanskje gjennom 5-6 elev samtaler. Var de heldige kom de gjennom noen flere. Dette sier seg da selv al lærerne har altfor lite tid i løpet av skoleuken til å drive med elevsamtaler. Hvorfor er det slik, vist elevsamtalen blir sett på som den aller viktigste formen for elevvurdering?

Hvordan jobber lærere med å bryte ned årsplaner til enkelt økter?

Lærene står frie til å velge hva elevene skal gjennom når i løpet av en to års periode (for eksempel 3 og4 trinn). Allikevel må de legge opp løpet litt etter hva lærebøkene tar opp som tema på hvilket trinn.
Når det er bestemt hva elevene skal gjennom på hvilket trinn, setter lærerne opp en plan over hva elevene skal gjennom når på året. Her står lærerne litt friere til å velge når på året de vil gå gjennom hvilke temaer. Optimalt skal en årsplan fungere slik at de som går trinnet under skal kunne overta årsplanen ved årets slutt. Dette fungerer sjeldent i praksis, på grunn av nye fagplaner osv. etter at årsplanen er laget er neste steg å dele denne inn i mindre perioder, hvor elevene lærer om forskjellige temaer. Dette kan variere fra temaer som går over flere uker til mindre temaer på bare noen timer. Til slutt brytes disse temaene ned til enkelt timer/økter.

Motivasjon:

Hva er motivasjon?
Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt.(wikipedia)

Man skiller gjerne mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Karakterer i skolen:

I praksis gir vi ikke karakterer i barneskolen. Dette er det flere grunner til, som jeg både er enig og uenig i. Det som forundrer meg er allikevel hvordan elevene blir vurdert. Dette gjelder spesielt de barna som går de siste årene på barneskolen. Mange lærere gir poeng på prøver som blir gitt. Noen lærere strekker seg også så langt at de setter en prosentscore ved siden av poengsummen. Er ikke dette det samme som å gi karakter? For mange elever er dette både spennende og gøy. Det gir dem noe å strekke seg etter, samt at det ofte blir gitt en oversikt over hvordan klassen som helhet scoret. Dette gir elevene en viss pekepinne på hvordan de selv ligger an i forhold til resten av klassen. Dette kan skape en konkurranse i klassen på både godt og vondt. Andre lærere er så sterkt i mot dette at de kunn retter for galt/rett. Dette gir ikke elevene noe som helst pekepinn for hvor de ligger. For de elevene som ikke har vært borti den type vurdering av prøver hvor man får poeng osv, kommer ofte overgangen fra barneskole til ungdomsskolen på dem som et stort sjokk. De har kanskje alltid fått vite at de ligger bra an, og når de da begynner med karakterer i ungdomsskolen får de seg et sjokk fordi de nå ikke scorer like bra som en kanskje forventer att ”bra” er. Jeg har ikke noe svar på hvordan en burde vurdere elevene før de kommer opp i ungdomsskolen, men at der burde være en eller annen form for vurdering det er jeg sikker på.

Likestilling i skolen

Over alt i næringslivet skrikes det etter kvinner i lederstillinger, styrer o.s.v. det samme for menn i mer kvinnedominante jobber som for eksempel barnehager og småskolen hvor det er stor overvekt i av kvinner.
I opplæringsloven §1-2 Formålet med opplæringen, står det at :
Opplæringen i grunnskolen og den videregående opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar. (Lovdata)
Det vil si at vi i skolen er pliktet til å jobbe for å fremme likestilling. Dette blir også gjennomfør i de alle fleste sammenhenger. Allikevel ser vi at ungdom velger å studere til de yrkene som er tradisjonelle for sitt kjønn. Hvordan kan vi prøve å snu denne trenden slik at en vil få flere inn i de yrkene som det skrikes etter ansatte av det motsatte kjønn? Hva vil gi kvinner mer selvtillit og ikke minst styrke og lyst til å jobbe i lederstillinger, sitte i styreverv osv? Hva vil gi flere menn interesse for å jobbe i barnehager, som sykepleiere og lignende. Gutter er flinkest i fag som matte, fysikk og kjemi og ikke minst gym sies det, mens jenter er bedre i mat og helse, kunst og håndverk, samfunnsfag og slike fag sies det. Burde vi starte med en holdningskampanje som jobbet med å endre disse ”fordommene”? Flere skoler har bevist gått inn for å dele jenter og gutter i fag som det ene kjønnet hevder seg mest i, kan dette være løsningen? Det finnes ikke noen opplagte svar på dette, men det er absolutt verdt å tenke litt ekstra over.