Blir ungdomstiden lengre å lengre?

Et av temaene som ble tatt opp på dagens forelesning var ungdomstiden.
Det ble diskutert om ungdomsalderen har blitt lengre? På mange områder vil jeg si meg enig.
Ser en tilbake på hvordan samfunnet var ”før i tiden” var en voksen rett etter en konfirmerte seg. Da var det rett ut i jobb, ekteskap osv. Dagens ungdommer er slettes ikke voksne etter konfirmasjon. De går fortsatt på ungdomskolen og har mange år igjen før de er ferdige med skole og har fått seg en jobb. Å på den måten kan regnes som voksne. Allikevel vil jeg si at det kanskje ikke er nettopp det som gjør at ungdomstiden har blitt oppfattet som lengre. Jeg vil si at det er på bekostning av barndommen. Ungdomsalderen har spist seg nedover i alder. Mange barn går i fra å være barn til ungdom svært tidlig. De slutter å leke med dukker, biler osv tidlig og går over til å være opptatt av mer ungdomsrelaterte interesser. Hvorfor er det slik? Er det fordi barna en dag bare finner ut at nei nå er jeg blitt for stor? Er det fordi at venner eller familie sier at du nå er blitt for stor? Jeg vil påstå at det er samfunnet og dets forventning til barn som gjør dette. Blant annet er det slik at flere å flere barn kommer hjem til tomme hus etter skolen, fordi at begge foreldrene er nødde til å jobbe for å opprettholdet samfunnets krav til dem om å ha alle disse tingene som det er forventet at en har. Hus bil, hytte på fjellet, sydentur hvert år osv. produksjonen av klær er også blitt forandret slik at dagens barn blir kledd opp som unge voksne. Det finnes tilfeller hvor barnehagebarn kommer i barnehagen med høyhælte sko og skjørter som er så trange at de faktisk ikke klarer å leke i dem. Så ja; jeg vil si at ungdomsalderen har blitt mye lengre, men barndomsårene har minket kraftig!