Matpakke i endring.

Etter 3 nye uker i praksis er jeg nok en gang forundret over matpakkene til elevene. Noen av elevene kom gjentatte ganger i løpet av de 3 ukene jeg var der og spurte om å få et knekkebrød med syltetøy på. Dette er en ordning skolen jeg var på hadde for de elevene som av ulikegrunner ikke hadde mat med seg på skolen. At dette skjedde flere ganger gjorde at jeg ble litt fokusert på matpakken til elevene. Det som viste seg var at i de aller fleste tilfellene hadde elevene mat med seg, men ønsket noe som smakte bedre fordi foreldrene hadde smurt en matpakke som ikke fristet. Jeg liker ikke fårepølse, æsj smør, feil brød, ja unnskyldningene var mange. Andre elever spiste med gledens lyst, og jeg må si at det er neimen ikke rart. Etter å ha tatt en nærmere titt på hva som lå i deres matpakke, må jeg si jeg ble overraske. Her vanket det kaker i flere varianter, pannekaker og boller. Dette fikk meg til å tenke, har viktigheten av en god og næringsrik matpakke forsvunnet helt hos enkelte foreldre. Tenker de ikke over hvor viktig dette er for barnas læring at de har en god matpakke å styrke seg på i løpet av dagen? Å spise en bolle eller en pannekake gikk ikke akkurat mye næring å styrke seg på. Dette vises igjen på konsentrasjon og motivasjon hos elevene i de siste timene før de skal gå hjem. Er det virkelig bedre å gi barna ”søppelmat” slik at de kommer hjem med tomme matbokser enn å ta opp kampen med å få barna/elevene til å spise sunn innholdsrik mat som gir dem næring og overskudd til å prestere bedre i løpet av skoledagen?

Sannheten om finsk skole:

Artikkelen 8 sannheter om finsk skole ble publisert i dagbladet sin nettsider mandag 24.03.08
Punkt nr 8 i denne artikkelen går på trivsel i skolen.
Det viser seg i ettertid av media stormen rundt PISA -undersøkelsene at alle de landene som skåret bra på denne undersøkelsen, har en veldig lav trivsel på skolen.
Vil vi virkelig ha det slik at elevene skårer bra på tester, men trives så dårlig på skolen, at de utvikler lav selvtillit og negativt syn på faget? Det er noe som det viser seg at disse elevene har. Det finnes selvsagt ikke noe klart fasit svar på dette, eller hvorfor det er slik, men det er virkelig noe å bite seg fast i og reflektere litt rundt.
Ser vi på finsk skole, er det en mye mer ”gammeldags skole” enn det vi har her. Undervisningen går mye mer på tavleundervisning, pugg osv.
Her til lands har vi hatt mange flere reformer de siste årene hvor vi har prøvd å gjøre skolen bedre og mer tilpasset den enkelte elev. I denne prosessen har skolen endret en del på seg. Vi har vært gjennom flere faser, fra den ”klassiske” undervisningsformen til prosjektarbeid og lek, hvor det ikke ble stilt så store krav til elevene og det var lettere å stikke seg bort i mengden og flyte på de sterke elevene. Vi er nå på vei tilbake til en undervisningsform hvor det blir stilt flere krav igjen. Det vil da bli mer fokus på hva de enkelte elevene skal kunne. Denne typen undervisning vil jeg si er mer lik finsk skole enn vi har hatt på mange år. Vil det da føre til mindre trivsel i skolene? Eller kan det være slik at det faktisk er andre faktorer som spiller inn i skolemiljøet enn faktisk bare undervisningsform?

Blir ungdomstiden lengre å lengre?

Et av temaene som ble tatt opp på dagens forelesning var ungdomstiden.
Det ble diskutert om ungdomsalderen har blitt lengre? På mange områder vil jeg si meg enig.
Ser en tilbake på hvordan samfunnet var ”før i tiden” var en voksen rett etter en konfirmerte seg. Da var det rett ut i jobb, ekteskap osv. Dagens ungdommer er slettes ikke voksne etter konfirmasjon. De går fortsatt på ungdomskolen og har mange år igjen før de er ferdige med skole og har fått seg en jobb. Å på den måten kan regnes som voksne. Allikevel vil jeg si at det kanskje ikke er nettopp det som gjør at ungdomstiden har blitt oppfattet som lengre. Jeg vil si at det er på bekostning av barndommen. Ungdomsalderen har spist seg nedover i alder. Mange barn går i fra å være barn til ungdom svært tidlig. De slutter å leke med dukker, biler osv tidlig og går over til å være opptatt av mer ungdomsrelaterte interesser. Hvorfor er det slik? Er det fordi barna en dag bare finner ut at nei nå er jeg blitt for stor? Er det fordi at venner eller familie sier at du nå er blitt for stor? Jeg vil påstå at det er samfunnet og dets forventning til barn som gjør dette. Blant annet er det slik at flere å flere barn kommer hjem til tomme hus etter skolen, fordi at begge foreldrene er nødde til å jobbe for å opprettholdet samfunnets krav til dem om å ha alle disse tingene som det er forventet at en har. Hus bil, hytte på fjellet, sydentur hvert år osv. produksjonen av klær er også blitt forandret slik at dagens barn blir kledd opp som unge voksne. Det finnes tilfeller hvor barnehagebarn kommer i barnehagen med høyhælte sko og skjørter som er så trange at de faktisk ikke klarer å leke i dem. Så ja; jeg vil si at ungdomsalderen har blitt mye lengre, men barndomsårene har minket kraftig!

Praksis våren 2008.

Praksisperioden i vår har vært veldig spennende. Jeg gikk inn i denne perioden med litt sommerfugler i magen. Denne gangen kjente jeg elevene og lærerne, jeg viste mer om hva som var forvente og følte meg mye tryggere enn da vi startet i høst. Allikevel kjente jeg på en usikkerhet om hvordan det kom til å gå? Hvordan ville overtakelsespraksisen bli? Ville jeg klare å styre elevene like bra når lærerne ikke var tilstede i rommet osv. spørsmålene var mange. Jeg er glad for at jeg tenkte igjennom dette på forhånd, det gjorde at jeg forberedte meg mentalt, men mye av min bekymring og usikkerhet var unødvendig. Første time mandag skulle jeg i ilden. Jeg skulle starte praksis og innvie et nytt tema. Dette hadde jeg gruet meg litt til på forhånd. I det jeg kom inn i klasserommet og satte meg ned i kroken for å starte undervisningen forsvant all uroen i magen. Etter denne første timen har jeg virkelig storkost meg i praksis. Det har vært travle dager med mye å gjøre, men allikevel en veldig kjekk opplevelse. Overtakelsen av skolen gikk kjempe fint. Det var absolutt ingen grunn til bekymring på forhånd. Vi fikk overta det trinnet vi har hatt praksis i, så på den måten hadde vi jo en fordel i forhold til de studentene som måtte overta trinn som de ikke hadde vært på før. De siste dagene av praksisen hadde vi påskeverksted og turdag. Dette var to veldig kjekke dager hvor vi fikk møte elevene i en litt annen setting. Det er utrulig gøy å observere elever i en mer lekepreget setting. Mange av elevene forandrer seg virkelig og blomstrer når de kommer utenfor klasserommet. Dette var en kort oppsummering av praksis, og jeg må innrømme at det er litt trist at vi ikke skal tilbake på 3.trinn å ha mer undervisning.

kommer sterkt tilbake :)

etter en veldig lang juleferie fant jeg nå ut at det kanskje var på tide å legge ut noen nye blogginnlegg ;)