I går (mandag 8 oktober) hadde vi en forelesning som gikk på barn i lek. Jeg må ærlig innrømme at før var jeg en av de som mente at lek var unødvendig i skolen, i alle fall mente jeg at det var alt for mye lek i skolen. Jeg kan med glede si det at jeg har snudd i denne saken. Jeg tror barn har utrolig stor utbytte av å ta leken med inn i læringen. Det er utrolig hvor raskt bar ”tar” nye ting når det blir presentert til dem gjennom lek, slik at de slipper å føle press på seg.
Mye av grunnen til at lek i skolen har fått slik et dårlig rykte på seg, spesielt etter L97, tror jeg er at det ble for mye lek, som egentlig ikke var rettet i mot noe læringsutbytte. Mange lærere slet sikkert med hvordan de skulle bruke begrepet lek i skolen, de hadde ikke utdanning eller kurs i dette, og siden det sto i læreplanen at de skulle leke, så ble det rett og slett til at barna fikk leke fritt. Et annet problem er det at foreldrene fikk for dårlig informasjon om hvilken resurs lek i skolen var for at barna skulle lære, slik at de fikk et inntrykk av at leken bare ble en forlengelse av barnehagen. Dette førte også til dårlig publisitet om lek i skolen. Foreldre sa ofte at det eneste ungene gjør fortiden er jo å leke, når skal de lære noe skikkelig som å lese, skrive og rekne? Leke kan de gjøre på fritiden!
Vist flere lærer fikk kurs i hvordan de kan bruke lek i skolen, slik at de kunne bruke dette bedre og våget å satse på mer lek. Og ar foreldrene fikk bedre informasjon på hva det egentlig gikk ut på, tror jeg at lekens dårlige rykte ville snudd seg betraktelig!
tirsdag 9. oktober 2007
lørdag 6. oktober 2007
Store forskjeller mellom skoler?
Alle barn har rett til en utdanning står det i opplæringsloven, og i FN`s barnekonvensjon, men burde ikke alle barn ha rett til like god utdanning?
Det er store forskjeller mellom kvaliteten på de forskjellige skolene i landet. Grunnen til at jeg velger å ta opp dette temaet, er at jeg har en venninne som har en datter som gikk i 4.klasse. Hun ble reknet som en av de beste elevene, skåret høyt på alle tester de hadde osv. Etter 4.klasse flyttet familien, slik at jenta måtte bytte skole. Hun hadde hele sommerferien på å finne seg til rette. Fikk raskt nye venner osv. Da skolen begynte igjen fant hun seg vell til rette i den nye klassen hun fortsatte skolearbeidet der hun ”slapp” på den gamle skolen. Overraskelsen var derfor stor da forelderen kom på sin første foreldresamtale. Jenta ble reknet for å være blant de svakeste i klassen.
Noe av dette kan en kanskje skylde på ny skole og nye omgivelser, men hun viste ingen tegn på å ha det vanskelig eller misstrives på noen måte. Er det da slik at det er så stor forskjell på skoler at en elev kan gå fra å være topp elev til å bli bunn elev bare med å skifte skole? Dette synes jeg er skremmende. Når en velger hvor en vil bo, skal da virkelig skolen være en avgjørende faktor for hvor en velger å slå seg til ro? En vil jo tross alt, som foreldre, gi barna best mulig forutsetninger for å få en god skolegang. Dette synes jeg er helt fryktelig.
Vi har som fremtidige lærere definitivt en utfordring på det området!
Det er store forskjeller mellom kvaliteten på de forskjellige skolene i landet. Grunnen til at jeg velger å ta opp dette temaet, er at jeg har en venninne som har en datter som gikk i 4.klasse. Hun ble reknet som en av de beste elevene, skåret høyt på alle tester de hadde osv. Etter 4.klasse flyttet familien, slik at jenta måtte bytte skole. Hun hadde hele sommerferien på å finne seg til rette. Fikk raskt nye venner osv. Da skolen begynte igjen fant hun seg vell til rette i den nye klassen hun fortsatte skolearbeidet der hun ”slapp” på den gamle skolen. Overraskelsen var derfor stor da forelderen kom på sin første foreldresamtale. Jenta ble reknet for å være blant de svakeste i klassen.
Noe av dette kan en kanskje skylde på ny skole og nye omgivelser, men hun viste ingen tegn på å ha det vanskelig eller misstrives på noen måte. Er det da slik at det er så stor forskjell på skoler at en elev kan gå fra å være topp elev til å bli bunn elev bare med å skifte skole? Dette synes jeg er skremmende. Når en velger hvor en vil bo, skal da virkelig skolen være en avgjørende faktor for hvor en velger å slå seg til ro? En vil jo tross alt, som foreldre, gi barna best mulig forutsetninger for å få en god skolegang. Dette synes jeg er helt fryktelig.
Vi har som fremtidige lærere definitivt en utfordring på det området!
Millionsatsing på matematikk
Skudeneshavn skole har mottatt en million kroner til satsing på å bedre barns matematikk ferdigheter. Dette vil de gjøre på flere måter, blant annet skal de opptette en tekno-labb, hvor de kan jobbe med matematikk praktisk. (artikkelen finner du her)
Jeg må si at barna som går på denne skolen er kjempe heldige. Gode ferdigheter i matte er en kjempe fordel når de kommer videre opp i skolen. Siden skolen nå har fått ekstra midler til dette vil det åpne opp for at elevene kan få bedre, mer variert og tilpasset undervisning. Dette vil spesielt de elevene som ikke ”liker ” matte dra god nytte av. Kanskje vil det trigge flere elever til å ville jobbe med matte videre. Matte er en ferdighet som en trenger overalt i hverdagen og hvem vet, kanskje sitter neste generasjons matematikere i et klasserom på Skudeneshavn skole?
Jeg må si at barna som går på denne skolen er kjempe heldige. Gode ferdigheter i matte er en kjempe fordel når de kommer videre opp i skolen. Siden skolen nå har fått ekstra midler til dette vil det åpne opp for at elevene kan få bedre, mer variert og tilpasset undervisning. Dette vil spesielt de elevene som ikke ”liker ” matte dra god nytte av. Kanskje vil det trigge flere elever til å ville jobbe med matte videre. Matte er en ferdighet som en trenger overalt i hverdagen og hvem vet, kanskje sitter neste generasjons matematikere i et klasserom på Skudeneshavn skole?
Barn i sorg
For en tid tilbake hadde vi et tema som gikk på barn i sorg. Jeg har brukt en tid på å tenke litt rundt dette temaet, kanskje fordi det er et skremmende tema.
Alle er forskjellige, ingen reagerer på samme måte i forskjellige situasjoner, ikke minst når en tenker på sorg. Hvordan skal en da kunne vite hva som trøstende, hjelpende ord i en vanskelig tid? Noen viser godt at de er i sorg, andre bærer det mer på innsiden. Det er kanskje disse som trenger en skulder aller mest? Som voksen forventes det at du hjelper etter beste evne, men hvordan kan en hjelpe aller best? For noen hjelper det aller mest vist de bare får sitte i fred, og heller dele tanker og ord når de føler for det selv, mens for andre er det bedre å få snakket om sorgen.
Noen skoler har en beredskapsplan som en kan følge når en av elevene mister en de er glad i. Det ser jeg på som et veldig bra tiltak, men allikevel må jeg si at det er skremmende.
Jeg håper at dette er en av de situasjonene som er letter å løse om en skulle komme opp i den. Da har en barnet/barna rundt seg, og kan lese litt på kroppsspråket og kanskje få i gang en dialog med hjemmet. I alle fall tror jeg ikke det går ant å lese seg utlært i dette temaet.
Alle er forskjellige, ingen reagerer på samme måte i forskjellige situasjoner, ikke minst når en tenker på sorg. Hvordan skal en da kunne vite hva som trøstende, hjelpende ord i en vanskelig tid? Noen viser godt at de er i sorg, andre bærer det mer på innsiden. Det er kanskje disse som trenger en skulder aller mest? Som voksen forventes det at du hjelper etter beste evne, men hvordan kan en hjelpe aller best? For noen hjelper det aller mest vist de bare får sitte i fred, og heller dele tanker og ord når de føler for det selv, mens for andre er det bedre å få snakket om sorgen.
Noen skoler har en beredskapsplan som en kan følge når en av elevene mister en de er glad i. Det ser jeg på som et veldig bra tiltak, men allikevel må jeg si at det er skremmende.
Jeg håper at dette er en av de situasjonene som er letter å løse om en skulle komme opp i den. Da har en barnet/barna rundt seg, og kan lese litt på kroppsspråket og kanskje få i gang en dialog med hjemmet. I alle fall tror jeg ikke det går ant å lese seg utlært i dette temaet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)