For en tid tilbake hadde vi et tema som gikk på barn i sorg. Jeg har brukt en tid på å tenke litt rundt dette temaet, kanskje fordi det er et skremmende tema.
Alle er forskjellige, ingen reagerer på samme måte i forskjellige situasjoner, ikke minst når en tenker på sorg. Hvordan skal en da kunne vite hva som trøstende, hjelpende ord i en vanskelig tid? Noen viser godt at de er i sorg, andre bærer det mer på innsiden. Det er kanskje disse som trenger en skulder aller mest? Som voksen forventes det at du hjelper etter beste evne, men hvordan kan en hjelpe aller best? For noen hjelper det aller mest vist de bare får sitte i fred, og heller dele tanker og ord når de føler for det selv, mens for andre er det bedre å få snakket om sorgen.
Noen skoler har en beredskapsplan som en kan følge når en av elevene mister en de er glad i. Det ser jeg på som et veldig bra tiltak, men allikevel må jeg si at det er skremmende.
Jeg håper at dette er en av de situasjonene som er letter å løse om en skulle komme opp i den. Da har en barnet/barna rundt seg, og kan lese litt på kroppsspråket og kanskje få i gang en dialog med hjemmet. I alle fall tror jeg ikke det går ant å lese seg utlært i dette temaet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
hei
Jeg har troen på at den dagen en kommer i en slik situasjon så vet en hva en skal gjøre. Det skjer noe med en som menneske når en står ovenfor ett barn (eller andre) som er i en slik forferdelig situasjon. En ting jeg tror er viktig er at vi er forberedt på at en kan komme opp i en slik situasjon. En kan aldri være forberedt på hva en skal gjøre, men har en tenkt gjennom en slik situasjon så tror jeg en kan takle det å hjelpe på en bedre måte.
Legg inn en kommentar